Kan ventilasjon redusere radon i boligen?

Ventilasjon kan påvirke radonkonsentrasjonen i en bolig, men virkningen varierer. Mer luftskifte kan fortynne radon i noen situasjoner, mens ugunstig undertrykk kan trekke mer radonholdig jordluft inn gjennom utettheter. Derfor skal en måling og vurdering av radonkilden komme før valg av tiltak.

Kort svar #

Ja, ventilasjon er én av flere mulige typer radontiltak, men et balansert ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis den beste løsningen på selve radonproblemet. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA, anbefaler årsaksspesifikke tiltak. Det kan blant annet være aktuelt å redusere trykket i grunnen, tette mot grunnen, bruke ventilasjon eller kombinere flere metoder.

Du kan ikke se, lukte eller kjenne om boligen har radon. Den eneste måten å vite det på er å måle. Vanlige inneklimasymptomer eller opplevelsen av tett og tung luft kan derfor ikke brukes som radonmåling.

Hvor kan radonet komme fra? #

DSA beskriver byggegrunnen, husholdningsvann og bygningsmaterialer eller fyllmasser som mulige kilder. Byggegrunnen er den vanligste. Radonholdig jordluft kan komme inn gjennom sprekker, porøse materialer og utettheter rundt gjennomføringer eller overganger mellom gulv og vegg.

Kilden har betydning for løsningen. Et tiltak i ventilasjonsaggregatet kan være lite treffsikkert hvis hovedproblemet er en bestemt inntrengningsvei fra grunnen. Omvendt kan luftskiftet være en relevant del av helheten. En radonrådgiver bør vurdere både bygget, kilden og eksisterende ventilasjon.

Hvorfor er trykkforhold viktige? #

Når det er lavere lufttrykk inne enn i grunnen rundt boligen, kan jordluft lettere trekkes inn. DSA peker på at økt undertrykk, som ofte forekommer om vinteren, kan øke innstrømmingen. Det betyr ikke at beboeren selv skal forsøke å balansere viftene. Endringer uten målinger og faglig plan kan gi en utilsiktet effekt.

Hold derfor anlegget i dokumentert normal drift under ordinær bruk og under radonmålingen, med mindre måleleverandøren eller fagpersonen gir annen konkret veiledning. Ikke steng ventiler, juster avtrekk eller endre tekniske vifteinnstillinger for å få et ønsket tall.

Slik får du et brukbart måleresultat #

Følg alltid DSAs gjeldende måleprosedyre. For en dokumenterbar langtidsmåling anbefaler DSA måling i vinterhalvåret, fra midten av oktober til midten av april, i minst to måneder. Det måles i minst to oppholdsrom og minst ett oppholdsrom i hver etasje. Utstyret skal plasseres etter leverandørens veiledning og bli stående i ro.

Sporfilm eller et egnet elektronisk apparat kan brukes når prosedyren følges. Et elektronisk apparat må være egnet, kalibrert og brukt korrekt. Kortvarige variasjoner kan være interessante, men et øyeblikkstall eller en korttidsmåling kan ikke erstatte årsmiddelverdien som tiltak vurderes mot.

Etter større ombygging eller endringer i ventilasjonen bør det måles på nytt etter DSAs råd. Artikkelen om ventilasjon etter oppussing viser hvilke opplysninger om endringene som er nyttige å samle.

Hva skjer når målingen viser behov for tiltak? #

1. Ta vare på hele målerapporten og opplysninger om plassering og måleperiode.
2. Kontakt en radonrådgiver med relevant erfaring.
3. Finn den sannsynlige kilden og inntrengningsveien.
4. Velg et varig tiltak eller en kombinasjon som retter seg mot årsaken.
5. La ventilasjonsfagperson vurdere anlegget hvis det inngår i tiltaket.
6. Mål radon på nytt etter at tiltaket er utført.

Bare en ny måling kan vise om tiltaket har hatt ønsket effekt. Dersom effekten er utilstrekkelig, må løsningen vurderes på nytt.

Ikke gjør dette #

• Ikke kjøp en vifte, sensor eller et nytt aggregat som radonløsning ut fra ett tall.
• Ikke endre innregulering, viftebalanse eller tekniske innstillinger selv.
• Ikke bruk radonkart som bevis på nivået i akkurat din bolig.
• Ikke sammenlign en kort topp direkte med dokumentert årsmiddelverdi.
• Ikke tett tilfeldige åpninger uten å forstå byggets fukt- og ventilasjonsforhold.
• Ikke anta at mer avtrekk alltid gir lavere radon.

Ventilasjonsdeler er ikke et selvstendig radontiltak #

En reservedel kan være relevant hvis en kvalifisert diagnose viser at eksisterende ventilasjon ikke fungerer som prosjektert, men radonmålingen identifiserer ikke hvilken del som eventuelt er feil. Ved samtidig svak luft kan du lese om lite eller ingen luft fra ventilasjonen. Det må fortsatt skilles mellom normal service på anlegget og et prosjektert radontiltak.

Når bør fagperson kontaktes? #

Kontakt radonrådgiver når en måling viser behov for tiltak eller resultatet er vanskelig å tolke. Kontakt ventilasjonsfagperson når luftmengder, trykkforhold eller ventilasjon skal inngå i vurderingen. Oversikten over når ventilasjonsservice bør kontaktes forklarer også grensen for vanlige kundekontroller.

Dette bør du sende videre #

• Full målerapport, ikke bare høyeste avlesning.
• Boligtype, byggeår, etasjer og rom med bakkekontakt.
• Opplysninger om kjeller, kryperom og eventuelt brønnvann.
• Ventilasjonstype, aggregatmodell og normal driftsmåte.
• Kjente tettinger, ombygginger eller tidligere radontiltak.

Vi kan hjelpe med å identifisere ventilasjonsanlegget og relevant dokumentasjon. Radonkilden, tiltaket og effekten må vurderes og verifiseres gjennom DSA-kompatibel måling og kvalifisert rådgivning.